TRAKASSERING OG MOBBING:

CORROCEAN, WIIG OG JØRSTADS BEHANDLING AV KEIMS OPPSIGELSE

Forut for oppsigelsen sa de ansattes representanter seg desember 1989 ikke enig i at Keim sies opp etter en måned sykmelding (G.4), henviste til oppsigelsesvernet og oppfordret å vise mer menneskelighet ovenfor en som er sykmeldt på grunn av psykiske problemer. CorrOcean valgte deretter ubegrenset "permisjon" (G.2) varslet i sykemeldeperioden (G.13). Videre ble den permittertes arbeide videreført av innleid personell (G.21, H.2, H.14), og en lignende stilling annonsert (H.3) 5 dager før iverksettelsen av permitteringen. Hovedavtalens regler for permittering gjaldt ifølge arbeidstilsynet (H.1) men ble tilsidesatt av Wiig (H.5, H.10). Dette var et mareritt for den permitterte (A.12) og ble tolket at man ville bli kvitt arbeidstakeren (H.10). Domstolsbeskyttelsen var varslet å bli manipulert gjennom utsettelse i tid (A.2). På bakgrunn av framgangsmåten synes det uforståelig at man avviste i forhand-lingsfasen å anvende tort-og-svie erstatning (ifølge Jørstad H.20), noe som delvis ble overført til avtalen og skapte mange problemer. Klienten har vært villig til å sette en strek over det hele og underskrev 26.3.90 en avtale om oppsigelse og kr. 125000.- erstatning (ca. 35% av en årslønn), anbefalt og utarbeidet av adv. Jørstad. Men så ble Jørstads tilsagn i brev av 9.3.90 om skattefritak ikke oppfylt og problemene bare tiltok.

Etter inngåelsen av avtalen var det avstengning, attest og nettoutbetaling som ble behandlet i ca. et år. Klienten ble ikke bare sagt opp (dok. 3, C) uten at grunnene ble oppgitt (Jørstad E.9) men et halvt år etter kontraktsinngåelsen avstengt fra dagpenger. Før var det varslet at avstengning unngås. Dette skyldes også at Wiig ignorerte arbeidsformidlingens brev (C.7) og Jørstads to oppfordringer å svare arbeidsformidlingen (C.8, C.9). Det var først 11 måneder etter kontraktsundertegnelsen at man ryddet opp her. Det var unødvendig at klienten ble pint etter oppsigelsen med en avstengning i så lang tid som følge av Wiigs saksbehandling. En mulig grunn for å velge denne formen kan være at man ville forhindre at den oppsagte fikk krav til å vite oppsigelsesgrunnene (jfr. AML § 57 nr.3).

På tross av mer enn 5 purringer (A.9, A11) tok det mer enn et halvt år, før et attestutkast ble fulgt opp med den avtalte attesten. Det svekket klientens muligheter i et vanskelig arbeidsmarked og var unødvendig og lett å unngå.

Men spørsmål om skatt varte lengst og viser mest ubesvarte brev. Det tok først et halvt år før Jørstad informerte om at CorrOcean ikke betaler nettobeløpet (A.14). Wiig opplyser samme dag (B.2) at CorrOcean vil vurdere nettoutbetaling hvis uttalelsene fra ligningskontoret og forbrukerkontoret framskaffes skriftlig. Etter mer enn 7 ubesvarte brev og 5 måneder senere skriver Wiig brev at CorrOcean avslår. Jørstad gjengir brevet ufullstendig (B.20). Både Wiig og Jørstad avslår å gi klienten hele brevet.

Tyngst var situasjonen 1990 et halvt år etter kontrakts-inngåelsen: Det avtalte attest manglet, arbeidsformidlingen varslet avstengning, og av det lovte beløpet syntes ca. en tredjedel igjen (skatt på begge poster: B 9). Jørstad tolket det hele som personforfølgelse (A.12) som førte til et traume (Jørstad, E.9). Det er vanskelig å se rasjonale grunner til framgangsmåten og derfor sannsynlig at personforfølgelse foreligger. Motpartene Wiig og CorrOcean har gjennom sin saksbehandling skapt mye unødvendig venting, usikkerhet, lidelse og pine. Den direkte økonomiske tap er med renter ca. kr. 60 000.- tilsvarende nesten et nettoårslønn.

Forbrukerkontoret rådet å gå til sak og vurdere det slik at saken kan ikke tapes. Verken CorrOcean, Wiig eller Jørstad møtte i Forliksrådet og saken kommer derfor opp i Trondheim Byrett, saksforberedende møte, tinghus, 14.4.93, kl. 900, 3. etasje, rettssal nr. 8. Vel møtt!

Vedlegg med referansene

W. Keim, Trondheim, den 16.8.93