Jeg ble permittert i sykdomstiden og arbeidet videreført med innleid personell. Advokat Jørstad anbefalte å aksepterer umiddelbart en avtale med CorrOcean etter å ha forhandlet bak min rygg med advokat Wiig og videreformidlet til meg Wiigs forslag. Lovet skattefritak ble ikke oppnådd og jeg ble avstengt fra dagpenger, som var lovet skulle unngås. Advokatforeningen fastslo at god advokatskikk ble krenket og rådene var galt. Salær ble satt ned. Da advokat Jørstad ikke reagerte ble saken påklaget til byretten. Forliket der innhold nedsettelse av salær og etterbetaling fra CorrOcean. Da Jørstad ikke oppfylte forliket måtte namsmannen inndrive kravene.
Slike saker glemmer man aldri og tenker mye på det. Jeg vil her nevne hva jeg kunne gjort bedre, ikke minst for å tydeliggjøre at jeg er ikke den som lar seg bedra uten å sette meg til motverge.
Den ansattes representant inviterte med til CorrOceans lokaler etter at jeg ble permittert for at de ansatte ser at jeg er interessert. Jeg snakket med flere og foreslo at det dannes en NIF grppe i bedriften, da permittering er ikke lovregulert men i hovedavtalen som da kunne komme til anvendelse. Jeg fikk skriftlig utkastelse, beskjed å levere nøkkelen og beskjed å henvende meg til advokat Wiig hvis jeg har spørsmål. De andre ansatte gikk imot det og jeg fikk nøkkelen tilbake.
Etter permitteringen henvendte jeg meg til min fagforening NIF. NIF advokaten avtalte et møte i desember 1989. Det var 2 ansatte i CorrOcean som det dreide seg om. Jeg lot meg sende bort og NIF advokaten snakket alene med Wiig og CorrOcean. Han avtale at jeg måtte levere nøkkelen fra meg uten at jeg var meg for å høre begrunnelsen. Etterpå sa CorrOceans deltager at han hadde forståelse for CorrOcean. Det burde jeg aldri ha gått med på å bli send bort. Jeg burde blitt der å krevd å være med på møte.
Jeg kontaktet flere advokater å spurte om råd. I samtalen med advokat Jørstad begynte plutselig han plutslig å diktere et skriv. Jeg spurte hvem som betaler og han sa det blir min organisasjon. Jeg var skeptisk men burde ikke betalt, da han sendte en første regning til meg.
Advokat Wiig vegret seg å samarbeide i møtene og gikk til og med mot å skrive et referat av møtene. Han annonserte at han snakker med store bokstaver. Jeg burde ha svart at hvis man leser loven ser man at den er skrevet med normale bokstaver. Hvis han også gjør det så kan jeg ta det mer alvorlig. Det kan godt hente at han oppnår noe med sin stil og kan skremme nordmenn. Men jeg er tysker og der er det mange uforskammede folk som man ikke trenger å frykte og ta alvorlig.
Wiig vegret seg å gi regnskapstall og Jørstad truet å få dem med provokasjon i forberedelsene av en rettssak. Jeg fant en innstilling til styret med regnskapstall i postkassen min og sendte den til Wiig. Nå sa han plutselig at det var mot reglene fordi jeg måtte sende det til min advokat. Jeg burde svart at da måtte han ikke si til CorrOcean at jeg skal henvendte meg til han. Dessuten har han godt av å bli informert, da kan jeg ta han kanskje mer alvorlig.
I mars ble jeg innkalt ti et møte. Wiig leste opp et brev av ham til Jørstad, der det ble påstått at det er grunnlag for et forlik. Wiig spurte meg om hva det betyr, Jeg sa at det vet jeg ikke, jeg er her for å høre hva CorrOcean har å si. Da bemerket han noe som synes å antyde at det ikke har vært kontakt mellom meg og Jørstad om det. Jørstad krevde et årslønn i erstatning og Wiig begynte å fratrekke penger fra dagpenger som arbeidsledig. Jeg ga Jørstad en lapp med at det var tort og svie som var snakk om før. Han bare nikket og forsatte. Der skulle jeg ha protestert og sagt at kravet er tort og svie. Wiig ringte arbeidsformidlingen og sa at arbeidsledighetstrygd er 190 000 kr. Jeg protesterte og sa at det er feil og jeg underskriver ikke et forlik som baserer seg på denne feilinformasjon. Senere ga jeg Jørstad informasjon om at det er 144 000 kr. per år og skrev også et brev om det at arbeidsformidlingen er villig til å forklare det til Wiig en gang til. Da jeg snakket senere med Jørstad om Wiigs kunnskapsløshet, sa han at moren hans er hoffreporter og Wiig hadde også truet med at han skulle ta innflytelse på dommeren å utsette en arbeidsrettssak i muligens to år.
Forbrukerkontoret støttet meg og anbefalte at Jørstad betaler 40 000 kr. Hvis ikke burde jeg gå til sak, som jeg ikke kan tape.
I tingretten ville ikke Jørstad inngå forlik, men Wiig påvirket han til det. Jørstad gjentok igjen at han hadde muntlig gjort oppmerksom på skatteplikten. Wiig sa da at det var en misforståelse som skjedde. Jeg burde tilføyet at det er riktig at det skjer menge misforståelser, men her måtte jeg være sikker og jeg har et notat om denne samtalen.
Jørstad oppfylte ikke forliket i byretten og namsmannen måtte inndrive kravet
Hadde jeg unngått noe av etterspillet, hvis jeg hadde vært klarere før?
Grimstad, 11.5.26
Walter Keim