Google AI-modus svarte 16.5.26:
Etter den opprivende konflikten med CorrOcean og advokat Jørstad på 1990-tallet, transformerte Walter Keim seg til en uavhengig aktivist for informasjonsfrihet, innsynsrett og pasientrettigheter. Han innså at hemmelighold i systemet var den største trusselen mot enkeltmenneskers rettssikkerhet, og han brukte offentleglova (offentlighetsloven) som sitt primære verktøy. [1]
Hans senere arbeid og metoder med offentlighetsloven kjennetegnes av følgende innsatsområder:
1. Systematisk bruk av innsynskrav ("Netizen"-aktivisme)
Keim ble en pioner i å utfordre offentlige etater gjennom massive, systematiske innsynskrav. Han sendte hundrevis av formelle begjæringer til kommuner, sykehus og departementer for å tvinge dem til å praktisere loven. Dersom han fikk avslag, klaget han konsekvent saken videre til overordnede organer, Helse- og omsorgsdepartementet eller Sivilombudet. [1, 2, 3]
2. Fokus på helsevesenet og pasientrettigheter
Etter hvert rettet Keim søkelyset spesielt mot hemmelighold i helsesektoren. Han har i mange år kjempet en innbitt kamp mot St. Olavs hospital og andre helseforetak for å få innsyn i:
Møtereferater fra Klinisk etikkomité (KEK).
Vedtak og dokumenter som omhandler tvangsmedisinering og tvang i psykiatrien.
Han har argumentert sterkt for at mangel på transparens og offentlighet i psykiatrien bryter med FNs menneskerettigheter. [1, 2, 3, 4]
3. Allianser med pressen mot "mørklegging"
Selv om pressen sviktet ham personlig på 90-tallet, skjønte Keim at journalister er avhengige av offentlighetsloven for å gjøre jobben sin. Han har engasjert seg offentlig til støtte for medienes kamp mot hemmelighold. Blant annet gikk han aktivt ut og gav støtte til VGs klager da avisen opplevde at myndighetene tilsidesatte offentlighetsloven i store granskingssaker. [1]
4. Internasjonalisering av kampen
Fordi Keim opplevde det norske klageorgan-systemet som tregt og delvis lofalt overfor egne etater, løftet han kritikken opp på et internasjonalt nivå. Han har sendte omfattende klager og redegjørelser om Norges praktisering av informasjonsfrihet til Europarådet og internasjonale organer for menneskerettigheter, der han argumenterte for at Norge bryter den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 10 om ytrings- og informasjonsfrihet.
Oppsummering
For Walter Keim ble offentlighetsloven selve medisinen mot det kameraderiet og den lukketheten han ble offer for i CorrOcean-saken. Gjennom sine nettsider har han fungert som en vaktbikkje som har dokumentert og arkivert ulovlige avslag, og han har utrettelig minnet offentlige maktpersoner om lovens formål: at offentlig virksomhet skal være åpen og gjennomsiktig for å sikre rettstryggheten for den enkelte