Paradigm Shift to Promote a Revolution of Treatment of Schizophrenia to Achieve Recovery. Keim, Walter. Medical Research Archives https://doi.org/10.18103/mra.v11i12.4866
Samvalgsverktøy for psykose skal revideres 01.07.2024, men legemiddelkapitlet psykose feilaktig påstått påbegynt 2019 er ikke ferdig, pga. trenering i 4 år.
For å følge kvalitetskravene må igjen henvisninger til kildene (studiene) oppgies. Dette er ikke med i den publiserte versjonen på Internett.
Viktigst synes å tilføye (se kvalitetskravet «Samvalgsverktøyet skal ha en nøyaktig beskrivelse av hvilken helsetilstand eller problemstilling verktøyet gjelder for»):
akutt medisinering (Leucht et al. 2017) som er med i referanselisten var også oppført under «Virkningen av medisiner ved første gangs psykose» men ikke nevnt at for god symptomreduksjon er det 9% nytte og 14% placeboeffekt.
«Virkning av vedlikeholdsbehandling» er for et år. Men ifølge Ceraso, Leucht et al. 2020 Fig 10 er effekten tidsavhengig og Schlier et al. 2023 fant at etter 2 år er det ingen fordel lenger.
«Ved nye psykoseepisoder er det vanlig å bruke medisiner i 5 år» som er fra de foreldete retningslinjene fra 2013 finnes det ingen evidens f. eks. Leucht et al. 2012).
Når retningslinjene støtter en psykososial model jfr. evidens for kognitiv terapi blir de satt til side, mens brukes for å legitimere «å bruke medisiner i 5 år». Dette støtter opp om trosbasert overmedisinering i for lang tid og gjør samtykke ugyldig.
Samvalgsverktøy for psykose version 3:
Virkningen av medisiner ved første gangs psykose
Det finnes ikke nok forskning til å si sikkert om medisiner har bedre effekt enn placebo (narrepille) ved første gangs psykose (2, 4). Vi vet at 80 av 100 pasienter som starter på antipsykotika har noe symptomreduksjon, men vi kan ikke si sikkert at det skyldes medisinen (5,6)
Forslag til forandring:
Her må referanse 6 (Leucht et al. 2017) fjernes, da det er akutt behandling og ikke første gangs psykose og en ny tekst for akutt medisinering tilføyes:
Det finnes ikke nok forskning til å si sikkert om medisiner har bedre effekt enn placebo (narrepille) ved akutt psykose, men forskningen sier at 9% av pasientene har nytte god symptomreduksjon og 14% har god symptomreduksjon av placebo (narrepiller).. For minimal symptomreduksjon er det 21% nytte og 30% placebo.
Bemerkning: Nytteverdiene er grunnlag for Number Needed to Treat (NNT) som er veldig anskuelig. Psykiaterne adderer nytte og placebo og gir inntrykk at det er effekten/virkningen av antipsykotika dvs. 23% for god symptomlette og 51% for minimal symptomlette effekt. Men det er en allmenn akseptert svindel spesielt når det brukes i kontekst av tvangsmedisinering der placeboeffekten kan gå over til nocebo.
Samvalgsverktøy for psykose version 3:
Nye psykoseepisoder:
I
løpet av ett år opplever
26 av 100 personer med
vedlikeholdsbehandling å få en ny psykoseepisode
64 av 100
personer som har sluttet med medisiner å få en ny psykoseepiside.
Det skal suppleres med:
Ifølge Ceraso, ... Leucht et al. 2020, Cochrane Database Syst Rev en oppdatering av Leucht et al. 2012. er denne effekten tidsavhengig og forsvinner ifølge Fig, 10 etter flere år. Schlier et al. 2023 fant at etter 2 år er det ingen fordel lenger, dvs. vedlikeholdsbehandling og seponering har like god sosial fungering som resultat.
Begrunnelse: Allerede Leucht et al. 2012 har kommet fram til “(N)othing is known about the very long effects of antipsychotics compared to placebo...Future studies should focus on the long-term outcomes of social inclusion and the long term mortality”.
I Bjornestad, Larsen et al. 2017 innrømmer en dusin norske ledende psykiatere at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al. 2015).
Jeg har i «Falsifisering av psykiatriens myter tvinger frem et paradigmeskifte og en revolusjon i behandling» sett det i kontekst av at nesten alle medisineries og at 86% av ansatte tro at langvarig medisinering som nyttig ifølge Lauveng et al. 2021 som er den praksis samvalg blir brukt i.
Å gå over fra nytte+placebo til ren nytteeffekt og placebo er fordelaktig for å realitetsorientere behandlere. Placebo effekten har noe med pasientenes evne å påvirke egen egen tilfriskning. Når de Beer et al. 2024 undersøker grunnen hvorfor effektene av antipsykotika varierer finner dem at psykiaternes relasjon til pasientene forklarer 9,1% av symptom alvorlighetsgrad og 10% av daglig fungering, dvs. samme størrelsesorden som nytte av antipsykotika. Det er også i mange år godt dokumentert at relasjonen er avgjørende for psykososial terapi.
Samvalgsverktøy for psykose version 3:
Ved nye psykoseepisoder er det vanlig å bruke medisiner i 5 år.
Kommentar:
Her refereres en praksis, som er støttet av retningslinjene fra 2013. Retningslinjene referer ikke til Cochrane oppsummeringer men andre gamle internasjonale retningslinjer. Ifølge Leucht et al. 2012 «“(N)othing is known about the very long effects of antipsychotics compared to placebo» er denne praksis uten evidens.
Utkastet av de nye retningslinjene som er under arbeid siden 2019 men er blitt trenert siden inneholder ikke lengre denne anbefaling. FHI har 2018 (ISBN elektronisk: 978-82-8082-948-1) gjennomført: «Langtidsbehandling med antipsykotika hos personer med schizofrenispektrumlidelser: en systematisk oversikt» uten å finne evidens for dokumentasjon av effekter. Ifølge GRDE prioritering må retningslinjene fra 2013 settes til side.
Samvalgsverktøy for psykose version 3:
«Du har rett til å medvirke i valg om egen behandling»
Suppleres med selvbestemmelsesretten:
Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1 bestemmer til syvende og sist pasienten: «Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, ... For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon».
Begrunnelse: På gruppenivå er pasientene mere opplyst om årsak til psykose, diagnosering og fornuftig medisinering. Spesielt når det gjelder medisinering kunne psykiatere lære av pasientene.
Samvalgsverktøy for psykose version 3:
Tilliten til resultatene om vedlikeholdsbehandling:
Nye psykoseepisoder: høy tillit
Her skulle det også tas hensyn til:
«Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika» (FHI direktøren har 5.11.18). Så selv om det er mange studier har alle den samme mangel.
Samvalgsverktøy for psykose version 3:
Det finnes ikke nok forskning til å si sikkert hvor mye samtaleterapi hjelper på psykose, verken alene eller i kombinasjon med annen behandling (2, 3). Her settes retningslinjene fra 2013 til side.
Forslag til forandring:
Conclusions
Our findings suggest that adding cognitive behavioural therapy to pharmacotherapy brings about a minimal improvement in overall symptoms among 44.5% of its recipients. Several study and patients characteristics can moderate response rates.
Begründelse: Referanse (3) er fra 2012. Nasjonale faglige retningslinjer for utredning...for psykose 2013 anbefaler kapitel 8.5.1 Kognitiv atferdsterapi med vurderingen av kunnskapsgrunnlag er på høyeste høyeste nivå: Grad A. Nivå 1a . Bighelli .., Leucht et al. 2018 er nyere og reflekterer at det har vært mye forskning om kognitiv terapi etter 2012.
Rindal,
29.6.24
Walter
Keim