Norgestur 1970

Turen til Norge i 1970 var min første utenlandstur i Simcaen jeg hadde fått av faren min noen måneder tidligere.

Jeg husker at jeg møtte Pål Aavik og vennen hans i Schleswig-Holstein. Jeg snakket tysk med dem, men de sa ikke mye. Jeg fant etter hvert ut at de ikke snakket mye tysk i det hele tatt.

Vi tok båten fra Frekrickshavn til Göteborg. Vandrerhjemmet var fullt, så vi kjørte til Oslo. Jeg var ikke vant til de delte kjørefeltene og kjørte nesten inn i midtstripen. Så jeg lot Påls venn kjøre. Vi ankom Slottsplassen i Oslo om morgenen, men overnattet på Fornebu.

Jeg la merke til Marty Feldmanns Solo-reklame. Han drakk Solo og kastet opp.

På vei til Kristiansund kjørte jeg av veien, svingte deretter brått til venstre og endte opp strandet midt i veien. Da det skjedde, følte jeg hvor mye jeg skyldte faren min.

Jeg ble i Kristiansand i noen dager og møtte Reidun. Jeg fortsatte nordover gjennom Setesdal. Jeg så Låtefoss. Så dro jeg til Bergen. Der tok jeg med meg Eli og Effi helt til Åndelsnes. Vi så Trollstigen.

I Trondheim glemte jeg vandrerhjemskortet mitt fordi jeg overnattet hos Pål Åvik i Stjørdal.

Jeg overnattet på et vandrerhjem på E6 før Bodø. De ringte til Trondheim, og kortet ble sendt til Narvik. Der var en konservativ vandrerhjemssjef beryktet for sine strenge regler.

I Tromsø prøvde jeg å finne en sommerjobb i fiskeindustrien, men jeg fant ingenting. Jeg ga en tysk venn skyss, som hjalp med bensinkostnadene. Jeg fikk moren min til å overføre penger til meg i Inari eller Ivalo.

Men han hadde bare 10 DM igjen. Vi overnattet på vandrerhjemmet i Skaidi. En samisk mann ville at vi skulle kjøre ham 30 km hjem til ham. Jeg nektet fordi han ikke snakket engelsk og bar kniv.

Vi overnattet på Nordkapp og hadde med oss soveposer.

Jeg kunne ikke hente pengene i Ivalo eller Inari fordi jeg dro til feil postkontor. Så jeg sendte dem videre til Sverige.

I Haparanda/Luleå tok tyskeren toget, og jeg fortsatte sørover.

Da jeg spurte om jobb på bemanningsbyrået, sendte de meg til politistasjonen, noe som irriterte meg.

I Norge ville et oljeskift ha kostet 50 NOK. Det var for dyrt for meg. I Sverige fikk jeg utført en standard service, som var mye dyrere.

I Gävle møtte jeg Oddny Teighagen som danset en kveld. Det var folk som solgte hasj.

Jeg endte opp i Uppsala, hvor jeg ble en stund. Jeg møtte Benny, en indonesier, og også Beatrice. Jeg tilbrakte mye tid på «Nationerna» (samlingssentre for de svenske regionale foreningene) og danset der. Jeg møtte Ulrike, men jeg var for sjenert til å starte noe med henne, selv om hun sa at hun likte meg. Benny sa at jeg skulle dra hjem hvis jeg ikke hadde penger. Jeg overnattet hos et par som underviste ved universitetet og kom fra Düsseldorf. Jeg ba mine foreldre om penger igjen, noe jeg fikk og raskt brukte opp.

I Gøteborg fikk jeg endelig pengene som ble sendt til Ivalo/Innari.

Via Danmark og Tivoli i København returnerte jeg til Tyskland.

I 1971 var jeg i England og Skottland, og i 1972 i USA.

I de påfølgende årene foretok jeg 9 reiser til Norge/Sverige og emigrerte til Norge i 1982.

Fortsettelse: